Hva er lipødem?

Fettsykdommen som ikke kan trenes bort

En underdiagnostisert kvinnesykdom som ofte forveksles med fedme

Lipødem er en kronisk sykdom som fører til at fett og bindevev samler seg i visse områder av kroppen, oftest på bena, rundt hofter og rumpe og på overarmene. Både venstre og høyre side er vanligvis like påvirket (i motsetning til lymfødem som vanligvis bare rammer den ene siden). Det er nesten utelukkende kvinner som rammes. Dessverre blir lipødem ofte forvekslet med fedme, noe som kan føre til både feilbehandling og skyld og i verste fall spiseforstyrrelser.
Lipødem har diagnosekoden ICD-11 EF02.2 siden 2019 (til og med 2025 hadde den "ICD-10, R60.0B" i Sverige, hovedforskjellen med den nye klassifiseringen er at den skiller seg tydeligere fra fedme og ødem og regnes som en egen sykdom).

Svensk ødemförening beskriver lipødem slik på sine nettsider: "Liødem er en kronisk lidelse i fettvevet hvor de overfladiske mindre lymfeårene, blodårene og nervene påvirkes. Lipødem er mest sannsynlig en arvelig sykdom. Lipødem rammer stort sett bare kvinner og bryter vanligvis ut i forbindelse med hormonelle forandringer som pubertet, fødsel eller noen få menopauser har blitt rapportert om sykdom. bryter ut, kroppens fettceller øker i størrelse og personen øker i størrelse hovedsakelig over rumpa, hofter og lår. Armene kan også bli påvirket.

Vanlige symptomer på lipødem

Her er noen vanlige symptomer på lipødem

  • Tunge bein, ofte verre om ettermiddagen/kvelden
  • "Smerte i fettet", smerter på trykk og sensitiv hud
  • Fettavleiringer på bena, hoftene, baken og/eller overarmene, men ikke på hender og føtter
  • Klumpete fett, klumper under huden, som en pose erter eller ris
  • Får lett blåmerker
  • Ujevn hud, humpete overflate, som store "cellulitter"

Det kan være vanskelig å vite om du lider av lipødem av flere årsaker. Det kan for eksempel være vanskelig å vite at lipødem kan sameksistere med andre plager som fedme eller lymfødem, fordi ulike deler av kroppen kan påvirkes hos ulike individer og fordi det kan se ulikt ut i ulike stadier. I de tidlige stadiene er det ikke sikkert du går så mye opp i vekt, sykdommen kan være der selv om du har en BMI som er under grensen for overvekt. Men etter hvert som sykdommen utvikler seg, blir den rammede ofte større, da lipødemfett ikke kan trenes eller tapes, men bare øker over tid. 

Her er noen tilleggsspørsmål du bør stille deg selv hvis du mistenker at du har lipødem:

  • Har du forskjellige størrelser på klær til overkroppen og underkroppen?
  • Har du problemer med å finne høye støvler som passer til leggene dine?
  • Er du ofte kald på huden selv om du er innendørs?
  • Oppdager du ofte blåmerker uten å vite hvor de kommer fra?
  • Har du ikke klart å gå ned i vekt til tross for streng diett og/eller trening?

Svarer du ja på flere av disse kan det være verdt det oppsøke lege for å få en utredning om lipødem.

Sammenlign BMI og WHR

Siden mange personer med Lipødem, spesielt i stadium 3-4, har store fettansamlinger, er BMI (Body Mass Index, vekt i forhold til høyde) ofte høy. WHO fremhever WHR (Waist to Hip Ratio) som en alternativ, og noen ganger bedre, måte å måle usunn overvekt på.

For deg som mistenker at du kan ha lipødem kan det være verdt å måle begge disse. Hvis du er overvektig i BMI (>25) men samtidig har lav WHR (<0,80), kan dette tyde på at du har lipødem. På samme måte hvis du har en BMI på overvekt (>30), men en WHR under abdominal fedme (<0,85). Vær oppmerksom på at denne sammenligningen ikke kan gjøres hvis du er både normal overvektig og lipødem. Ved en WHR på mindre enn 0,75 er lipødem svært vanlig. Merk at dette ikke er en måte å diagnostisere lipødem på, det må gjøres av en lege. Dette er bare en metode som potensielt kan indikere at du har lipødem.

Ulike stadier av lipødem

Den amerikanske legen Karen Herbst er ledende innen lipødemforskning, og hun deler sykdommen inn i tre stadier (noen ganger er den delt inn i 4 stadier, men her er hennes definisjon):

Trinn 1
Huden er normal, men fettvevet under huden er fortykket, stedvis kan man kjenne hard hud i fettvevet. Dr. Herbst sammenligner det med følelsen av å ha frosne erter eller riskorn under huden. 

Trinn 2
Lipødemet øker i størrelse og huden endres i utseende og følelse, Dr. Herbs viser til at huden kan føles som tykke madrasser "madrassfenomenet".  Flere og større lipomer kan merkes under huden. Opphopning av fettvev på innsiden av knærne og overheng kan ha begynt å dannes. 

Trinn 3
Fettmassen økte i omfang i de berørte områdene med mer overheng rundt for eksempel knær og albuer. Den økte fettmassen svekker ofte bevegeligheten sterkt. På dette stadiet er det vanlig at lymfødem også utvikler seg sammen med lipødem, noe som forverrer symptomene ytterligere.

(Høst, 2012)

Hva forårsaker lipødem?

Foreløpig er det usikkert hva som forårsaker lipødem, men det ser ut til å være hormonavhengig og øker ofte i puberteten, under svangerskapet og i forbindelse med overgangsalder. P-piller kan også drive sykdommen, og en del forskning viser også at stress kan ha en negativ innvirkning på utviklingen av det syke fettet. Det er også arvelige trekk og har man flere familiemedlemmer med lipødem er det større risiko for at sykdommen utvikler seg.

Hvorfor forårsaker lipødem smerte?

Smerten ved lipødem er ikke bare et resultat av økt volum, men skyldes komplekse biologiske prosesser i vevet. Mange lider beskriver en kjedelig verke, en sprengende følelse eller en ekstrem følsomhet for trykk som er markant forskjellig fra normal treningssmerter eller tyngde.

Betennelse og nerveskader

Den patologiske veksten av fettceller i lipødem skaper en kronisk lavgradig betennelse i fettvevet. Når fettcellene utvider seg, frigjøres det betennelsesstoffer som irriterer de små følenervene i underhuden. Dette kan føre til økt følsomhet for smerte (hyperalgesi), hvor selv lett berøring eller lett trykk fra klær kan oppleves som smertefullt.

Mangel på oksygen i vevet (hypoksi)

Når fettvevet øker raskt, rekker ikke kroppens minste blodårer, kapillærene, å vokse i samme takt. Dette fører til et rom mangel på oksygen i vevet, såkalt hypoksi. For å kompensere for mangelen på oksygen blir karene mer permeable og lekker væske inn i det interstitielle rommet (området mellom cellene). Dette miljøet med oksygenmangel og væskeretensjon sender konstante smertesignaler til hjernen.

Lymfesystemets rolle i smertebildet

Lymfesystemet fungerer som kroppens dreneringssystem, og ved lipødem er dette systemet ofte overbelastet. De forstørrede fettcellene trykker fysisk på de overfladiske lymfekarene, noe som skaper en flythindring. Når lymfesystemet ikke rekker å frakte bort væske og inflammatoriske avfallsstoffer, øker det interstitielt trykk. Vevet blir da både "for stramt" og kjemisk irritert, noe som direkte stimulerer kroppens smertereseptorer.

Mekanisk stress forårsaker sekundær smerte

Den rent fysiske vekten av lipødemvevet betyr en stor mekanisk belastning. Fra innsiden strekker det økte volumet bindevevet og huden, og skaper en oppstrammende verke. Fra utsiden påvirkes kroppens bevegelsesmønster; vekten og endret volum på innsiden av bena kan føre til feilbelastninger i ledd som knær, hofter og rygg, som igjen gir opphav til sekundære smerter.

Hvorfor smerte varierer i løpet av dagen

Det er svært vanlig at lipødemsmerter har en tydelig døgnvariasjon. Mange opplever en økende smerte og tyngdefølelse mot ettermiddagen og kvelden. Dette er hovedsakelig på grunn av tyngdekraften; i løpet av dagen samler det seg mer væske i benas vev (ortostatisk ødem). Det økte væsketrykket strekker vevet ytterligere og øker trykket på de allerede irriterte nervene, noe som forklarer hvorfor den eksploderende smerten ofte topper seg på slutten av dagen.

Hvordan behandles lipødem?

Dessverre finnes det foreløpig ingen kurativ behandling for lipødem (bortsett fra gjentatte fettsuginger som kan gjøre deg nesten symptomfri). Det er imidlertid ulike ting du kan gjøre for å gjøre hverdagen enklere og redusere smertene. Ny forskning viser også tegn på at det kan være mulig å bremse utviklingen av sykdommen, men det kreves flere studier.

De to vanligste områdene som man kan fokusere på for å redusere lipødemsmerter:

Merk at kosthold og trening ikke vil fjerne lipødemfettet, men det kan redusere risikoen for samtidig fedme (som kan gi økte hverdagsproblemer), svingninger i vekt (som kan påvirke lipødemet negativt) og holde ledd og annet vev sunt. I tillegg til å påvirke vekten, kan et antiinflammatorisk kosthold stabilisere insulin, som ellers kan utløse betennelse og væskeretensjon i fettvevet, og en diett rik på antioksidanter hjelper kroppen med å håndtere det oksidative stresset som oppstår i oksygenfattig (hypoksisk) lipødemvev.

Hvordan hjelper kompresjonsplagg som lipødembehandling?

Kompresjonsplagg er den mest brukte behandlingen for lipødem. Kompresjonsplagg kurerer ikke lipødem eller reduserer fettmassen, men forbedrer blodsirkulasjonen, holder kroppen sammen og kan redusere smerte. Sammen gjør disse delene deg mindre begrenset i hverdagen.

  • Støtte til vevene - Kompresjon holder fettmassen sammen og gir den støtte i bevegelser. Plagget forbedrer venøs og lymfatisk flyt ved å påføre eksternt trykk, redusere smerte og tyngde ofte forbundet med lipødem.
  • Reduksjon av hevelse - Kompresjon bidrar til å redusere eventuell væskeansamling i vevet, som kan oppstå som en sekundær effekt av lipødem. 
  • Forbedret bevegelighet - Ved å både redusere smerte og hevelse samtidig som kroppen holder sammen, øker bevegeligheten både under hverdagsaktiviteter og trening.
  • Forebygge komplikasjoner - Hovedsakelig lymfødem, men noe forskning viser også at hele sykdomsforløpet muligens kan reduseres med daglig kompresjon.
  • Lindrer kjemiske smerter - Ved å øke vevstrykket hjelper kompresjonen til å presse væske og betennelsesstoffer tilbake i lymfesystemet. Dette gjør at nerveendene som tidligere ble «badet» i betennelsesstoffer får et renere miljø, noe som gir reduserte smerter.
  • Støtte for skjøre kapillærer - Kompresjonen reduserer trykket i de minste blodårene. Dette hindrer væske i å lekke inn i vevet, noe som bremser sprengningsfølelsen som ellers kan øke i løpet av dagen.

Merk at kompresjonsplagg kan hjelpe deg uansett om du har lipødem, eller lignende sykdommer som lymfødem eller venøs insuffisiens eller bare midlertidig hevelse.


Du kan lese mer på vår samleside med kompresjonsplagg for lipødem

Hvordan diagnostiseres lipødem?

For mange mennesker er det å bli diagnostisert med lipødem et avgjørende skritt for å forstå kroppen og få riktig støtte. I Sverige er diagnosen i praksis klinisk. Det betyr at det foreløpig ikke brukes individuelle blodprøver eller røntgenmetoder som kan avgjøre sykdommen. I stedet er vurderingen basert på din sykehistorie (anamnese) og en nøye fysisk undersøkelse av vevet.

Veien til diagnose i Sverige

Siden begynnelsen av 2026 er lipødem kodet som EF02.2 i henhold til det internasjonale klassifiseringssystemet ICD-11. Dette tydeliggjør at det er en spesifikk medisinsk sykdom i fettvevet.

Utredningen starter vanligvis i primærhelsetjenesten hos fastlegen din på helsestasjonen. Ettersom kunnskapstilstanden varierer, kan det noen ganger være nødvendig med henvisning til spesialistbehandling eller vurdering av fysioterapeut eller lymfeterapeut med spesialkompetanse på ødem og bindevevssykdommer. Under en undersøkelse ser helsepersonell på helheten. Det er dokumentert når symptomene startet – som ofte skjer i forbindelse med hormonelle endringer som pubertet, graviditet eller overgangsalder – og om det er en familiehistorie.

Under den fysiske undersøkelsen ser de etter spesifikke egenskaper som:

- Symmetri: Fettansamling påvirker begge sider av kroppen likt (i motsetning til for eksempel lymfødem).

- Disproporsjon: En klar forskjell i størrelse mellom over- og underkroppen.

- "Cuff sign" (Cuff sign): En skarp kant der fettvevet ender over anklene eller håndleddene, mens føttene og hendene blir upåvirket. Denne kanten kan også sees ved kneet eller albuen.

- Smerter og vevsstruktur: Gjennom palpasjon (at legen kjenner på vevet) vurderes det om fettet er klumpete (som "erter under huden") og om det er økt trykkfølsomhet eller smerte som ikke er normalt for normalt fettvev.

Hvorfor diagnosen ofte er forsinket

Mange må vente lenge på diagnosen. Dette skyldes ofte manglende kunnskap i helsevesenet, men også fordi symptomene kan variere mye mellom individer. Dessverre fører likheten med normal fedme noen ganger til feilaktig tildeling av skyld, noe som gjør at mange lider viker unna å søke hjelp igjen.

Vanlige feildiagnoser

Fordi lipødem deler symptomer med flere andre tilstander, er differensialdiagnose – prosessen med å utelukke andre årsaker – en sentral del av legebesøket. Her bryter vi ned de vanligste tilstandene lipødem ofte forveksles med og hva som skiller dem.

Lipødem vs. lymfødem

  • Den største forskjellen ligger i symmetrien og kroppens endepunkter. Lymfødem skyldes et sviktende lymfesystem og er vanligvis asymmetrisk (påvirker det ene benet eller armen mer enn det andre).
  • Føtter og hender: Ved lymfødem hovner oversiden av føttene eller hendene opp. Ved lipødem er disse områdene helt upåvirket.
  • Stemmers tegn: En klinisk test hvor legen prøver å klype huden på toppen av den andre tåen. Hvis huden ikke kan løftes, er testen "positiv", noe som indikerer lymfødem. Ved lipødem er testen nesten alltid negativ.
  • Pitting: Hvis du trykker en finger mot huden ved lymfødem, gjenstår en grop (pitting-ødem). Lipødemvev er vanligvis fastere og springer tilbake.

Lipødem vs. fedme (fedme)

Det er vanlig at personer med lipødem feilaktig får beskjed om at de "bare er overvektige". Imidlertid er det klare fysiologiske forskjeller:

  • Uforhold: Overvekt er en generell økning i volum over hele kroppen. Lipødem er en lokalisert sykdom der overkroppen ofte er flere størrelser mindre enn underkroppen.
  • Smerte og ømhet: Normalt fettvev gjør ikke vondt. Ved lipødem er vevet betent og svært følsomt for berøring, trykk og sjokk.
  • Effekt av livsstil: Ved fedme avtar volumet proporsjonalt med kaloriunderskudd og trening. Lipødemfett (det syke fettet) påvirkes merkbart mindre av tradisjonelle vekttapsmetoder.

Lipødem vs. venøs insuffisiens

Venøs insuffisiens (svikt i veneklaffene) gir ofte tunge og hovne ben, akkurat som lipødem, men påvirker ikke i seg selv fettvevet.

  • Hudforandringer: Langvarig venesvikt forårsaker ofte hudforandringer som brun misfarging (hemosiderin) rundt anklene eller åreknuter. Lipødem påvirker ikke hudfargen på samme måte, utover tendensen til blåmerker.
  • Daglig variasjon: Venøs hevelse er ofte minimal om morgenen og forverres i løpet av dagen. Lipødemvolumet er mer konstant, selv om noe væskeansamling (ødem) kan forekomme i løpet av dagen.

Karaktertrekk

Ved lipødem er det ikke et passivt lag av lagret energi (som ved vanlig fedme), men ett patologisk endring i det subkutane fettet. Sykdommen er preget av:

Hypertrofi og hyperplasi: Fettcellene (adipocyttene) øker både i størrelse og antall på en ukontrollert måte i de berørte områdene.

Vevsfibrose: Bindevevet rundt fettcellene tykner og stivner, og skaper de karakteristiske «klumpene» og gjør vevet mindre elastisk.

Mikroangiopati: De minste blodårene (kapillærene) blir skjøre og lekker væske inn i vevet, noe som forklarer både den konstante hevelsen og den ekstreme tendensen til blåmerker.

Lipødem Lymfødem Overvekt (fedme)
Symmetri Alltid symmetrisk For det meste asymmetrisk Symmetrisk
Smerte å ta på Ja, ofte høyt Nei, mer tyngde Nei
Pitting ødem Sjelden (i tidlige stadier) Ja (ved utskrift gjenstår et merke) Nei
Effekt av kosthold/trening Veldig begrenset Ingen på krakken God effekt
Føtter/hender involvert Nei (mansjetttegn) Ja, nesten alltid Ja
Blåmerker Veldig enkelt Normalt Normalt

Psykologisk og sosial påvirkning av lipødem

Å leve med lipødem betyr ofte en psykisk belastning som strekker seg langt utover de fysiske symptomene. Siden sykdommen påvirker utseendet og ofte feiltolkes av omgivelsene, er den sosiale påvirkningen en sentral del av sykdomsbildet.

Skam-, skyld- og omsorgsmøter

Mange kvinner med lipødem har i flere tiår blitt fortalt at kroppsformen skyldes mangel på karakter, dårlig kosthold eller for lite trening. Denne systematiske feildiagnosen fører ofte til en dyp følelse av skam og skyld. I helsevesenet vitner mange om traumatiske møter der de ikke ble trodd, noe som skaper mistillit til medisinsk ekspertise og gjør at mange viker unna å søke hjelp igjen.

Selvbilde og tap av kroppskontroll

Lipødem betyr ofte en følelse av tap av kontroll over egen kropp. Å se bena eller armene øke i størrelse til tross for et strengt kosthold og hard trening skader selvbildet. Den uforholdsmessige fettansamlingen kan føre til kroppsnegativisme og unngåelse av sosiale sammenhenger, som å bade eller bruke visse typer klær, for å unngå fordømmende blikk.

Forholdet til kosthold, trening og spiseforstyrrelser

Den stadige kampen mot det «syke fettet» skaper ofte et komplisert forhold til mat og trening. Det er ikke uvanlig at personer med lipødem utvikler seg spiseforstyrrelser i et desperat forsøk på å sulte bort de delene av kroppen som ikke reagerer på normalt vekttap. Når resultater ikke oppnås, fører det ofte til ytterligere selvbebreidelse, selv om forklaringen er medisinsk og ikke om selvdisiplin.

Den skjulte trettheten

I tillegg til den fysiske tyngden i kroppen, lider mange av en uttalt mental tretthet, noen ganger kalt «hjernetretthet» eller hjernetåke. Denne trettheten skyldes dels den kroniske betennelsen i vevet, og dels den konstante psykiske belastningen det er å håndtere smerte og sosial stigma. Å forklare og forsvare sin tilstand til familie, venner og arbeidsgivere krever energi som allerede er begrenset av sykdommen.

Oppsummert: Lipødem er en sykdom som rammer hele mennesket. Å få en diagnose er ofte første skritt mot å flytte fokus fra selvbebreidelse til egenomsorg, hvor målet er å finne strategier for å leve et godt liv til tross for en kronisk sykdom.

Relaterte produktkategorier