Kompresjonsklasse og medisinsk kompresjon - en guide

Medisinsk kompresjon er en etablert behandlingsmetode for å forbedre blodsirkulasjonen og støtte lymfesystemet. Ved å legge et kontrollert trykk på vevet kan kompresjonsplagg redusere hevelser, lindre smerter og bidra til å forebygge komplikasjoner etter operasjoner og ved vaskulære sykdommer og vevssykdommer.

For å sikre at behandlingen er sikker og effektiv, er medisinske kompresjonsplagg kategorisert i ulike kompresjonsklasser (CCG). Denne veiledningen forklarer hvordan klassene er forskjellige, hva som menes med gradert kompresjon, og hvordan de ulike klassene brukes ved ulike tilstander.

Hva er medisinsk kompresjon?

Medisinsk kompresjon skiller seg fra standard kompresjonsstrømper og moteorienterte shapewear ved at den oppfyller medisinske krav til både trykkprofil og materialegenskaper. Formålet er ikke kosmetisk, men å aktivt påvirke hvordan blod og lymfe beveger seg i kroppen. I motsetning til konvensjonelle støtte- eller formende plagg er medisinsk kompresjon målt og regulert.

Et medisinsk kompresjonsplagg virker ved å legge et ytre trykk på huden og det underliggende vevet. Trykket reduserer venenes diameter, slik at veneklaffene lukker seg tettere og blodet lettere kan transporteres tilbake mot hjertet. Samtidig øker trykket i vevet, noe som forhindrer at væske presses ut av blodårene og hoper seg opp i vevet. Dette reduserer ødemer og letter lymfedrenasjen.

Medisinsk kvalitet og CE-merking

For at et kompresjonsplagg skal kunne klassifiseres som medisinsk utstyr, kreves det kvalitetssikring. CE-merkingen betyr at produktet oppfyller EUs krav til sikkerhet, funksjon og dokumentasjon for medisinsk utstyr. Det betyr blant annet at produsenten er ansvarlig for at det angitte trykket faktisk oppnås i praksis. ISO 13485 er en annen kvalitetssikring som omhandler de produksjonsstandardene som produsenten må overholde, og som dekker alle deler av produksjonen av medisinsk utstyr, fra design til service, og som selvfølgeligsikrer at de ferdige produktene oppfyller de spesifiserte kravene.

Hva er gradert kompresjon?

Gradert kompresjon er kjernen i medisinsk kompresjonsbehandling. For at blod og lymfevæske skal kunne transporteres effektivt mot tyngdekraften, må trykket være høyest nederst og gradvis avta oppover.

Ved ankelen, der det venøse trykket naturlig er høyest, påføres maksimalt trykk. Deretter avtar trykket opp mot leggen og videre mot låret. Denne trykkgradienten skaper en retningsbestemt kraft som bidrar til at blod og væske beveger seg oppover mot trunkus og hjerte.

Hvis trykket i stedet fordeles jevnt over hele benet, slik det ofte er i ikke-medisinske og formende plagg, risikerer man at væsken stagnerer eller at blodgjennomstrømningen hindres i følsomme områder som knefolden eller lysken. I verste fall kan dette forverre hevelsen i stedet for å redusere den.

Hva er kompresjonsklasser?

Kompresjonsklasser angir hvor mye trykk et plagg utøver ved ankelen (eller håndleddet for armkompresjon). Trykket måles i mmHg (millimeter kvikksølv), den samme enheten som brukes til å måle blodtrykk. I henhold til europeiske standarder deles kompresjon inn i fire hovedklasser.

Kompresjonsklasse 1 (18-21 mmHg) brukes ved milde symptomer eller i forebyggende øyemed. Den gir lett til moderat støtte og er relativt enkel å ta på. Den brukes ofte ved trette og tunge ben, milde åreknuter, under graviditet eller ved stillesittende arbeid og lange reiser.

Kompresjonsklasse 2 (23-32 mmHg) er den vanligste klassen i medisinsk behandling. Den gir tydeligere støtte mot hevelser og påvirker også de dypere venene. Klasse 2 brukes ved tilstander som lipødem, lymfødem, kronisk venøs insuffisiens, åpenbare åreknuter og etter venekirurgi eller for å forebygge trombose.

Kompresjonsklasse 3 (34-46 mmHg) betyr kraftig kompresjon og brukes ved mer avanserte tilstander. Den krever ofte et hjelpemiddel eller god håndstyrke for å kunne tas på. Denne klassen brukes ved alvorlig lymfødem, avansert venøs insuffisiens med tilbakevendende bensår og alvorlig lipødem der klasse 2 ikke gir tilstrekkelig stabilitet eller smertelindring. Krever individuelt tilpassede plagg og bør ikke brukes uten resept fra lege.

Kompresjonsklasse 4 (>49 mmHg) er svært alvorlig og brukes sjelden. Den brukes hovedsakelig ved ekstreme tilstander som elefantiasis eller svært alvorlige posttrombotiske syndromer, og bestilles vanligvis spesielt i spesialisthelsetjenesten.

Valg av kompresjonsklasse for ulike tilstander

Ved lipødem er hovedmålet å redusere smerte, støtte vevet og forbedre mikrosirkulasjonen. Klasse 2 anbefales ofte, mens klasse 3 kan være nødvendig i mer alvorlige tilfeller. Flatstrikkede plagg brukes ofte fordi de er stivere og følger ujevnt vev bedre uten å skjære seg inn.

Lymfødem krever et konstant og tilstrekkelig høyt trykk for å forhindre væskeansamling. Her brukes vanligvis klasse 2 eller 3, ofte i materialer med lav elastisitet for å skape et høyt arbeidstrykk under bevegelse.

Ved åreknuter er klasse 1 tilstrekkelig ved milde symptomer. Hvis symptomene medfører hevelse, smerter eller hudskader, brukes klasse 2, spesielt etter kirurgisk behandling.

Ved kronisk venøs insuffisiens er klasse 2 standardbehandling for å bedre venøs tilbakestrømning og redusere risikoen for hudforandringer og leggsår.

Under graviditet brukes kompresjon hovedsakelig i forebyggende øyemed, vanligvis klasse 1. Ved mer uttalt hevelse kan klasse 2 foreskrives.

Ved postoperativ hevelse, for eksempel etter fettsuging eller ortopediske inngrep, brukes ofte klasse 2 i en begrenset periode, men valget varierer avhengig av type inngrep.

Medisinsk kompresjon vs. shapewear

Medisinsk kompresjonsplagg er utviklet for å påvirke sirkulasjonen gjennom et gradert og nøye avmålt trykk. Shapewear og ukvalifiserte støttestrømper er derimot utformet for å forme kroppen visuelt. De gir ofte et jevnt eller lokalisert trykk uten medisinske standarder.

Bruk av shapewear i stedet for medisinsk kompresjon ved medisinske tilstander kan i verste fall forverre hevelser, spesielt hvis trykket er feilplassert, for eksempel i knevikene eller lysken, der blodgjennomstrømningen kan bli begrenset.

Risiko og begrensninger

Selv om medisinsk kompresjon er en effektiv behandlingsform, finnes det situasjoner der den ikke bør brukes, eller der den bare bør brukes etter medisinsk vurdering.
Ved arteriell insuffisiens kan kompresjon være direkte skadelig, ettersom det ytre trykket kan redusere blodtilførselen ytterligere.
Ved ubehandlet hjertesvikt kan den økte tilbakestrømmen av blod belaste hjertet mer enn det kan håndtere.
Akutte hudinfeksjoner, som rosenfeber, er også tilstander der kompresjonen ofte settes midlertidig på pause.

Innholdet er basert på medisinske retningslinjer og standarder fra blant annet 1177 Vårdguiden, Svensk Förening för Lymfologi og den europeiske standarden for medisinsk kompresjon
Du kan lese mer på for eksempel:
https://www.vardhandboken.se/vard-och-behandling/hud-och-sar/sarbehandling/kompressionsstrumpor/
https://lymfologi.se/vardprogrammet/behandling-kompression/
https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/39585803/
https://mellanarkiv-offentlig.vgregion.se/alfresco/s/archive/stream/public/v1/source/available/sofia/sl11704-1888602222-424/native/Sortiments%C3%B6versikt%20040606%20Kompressionsplagg.pdf